Veien og målet: Presentasjon av KPML
KPML står for Kommunistisk Plattform - marxist-leninistene og er som 
navnet tilsier en plattform som først og fremst fungerer som en paraplyorganisasjon. Målet er å stable opp et nytt kommunistisk parti siden Rødt, etter deres mening, har gått over i sosialdemokratiets rekker. KPML består først og fremst av forskjellige personer med bakgrunn fra AKP, ML-gruppa Revolusjon og Noregs Kommunistiske Studenforbund. I erklæringa fra organisasjonen skrev de:
Akp er i ferd med å legge seg ned og gå inn i et nytt "bredt" parti sammen med Rød Valgallianse. Det sammenslåtte partiet er et åpenbart reformistisk prosjekt. Kommunistisk plattform har derfor tatt initiativ til å forene de kommunistene i Norge som ikke har gitt etter for opportunismen. Et koordineringsutvalg med folk fra ulike ml-miljøer står bak Kommunistisk plattform.
Innlegget er blitt skrevet av Kjell Arnestad som er kontaktperson for KPML.
For mer informasjon:
Kommunistisk Plattform (ml) - www.kpml.no
ML-gruppa Revolusjon - www.revolusjon.no
Kontakt - kontakt@kpml.no
I disse dager markerer borgerklassen at det er 20 år siden Berlin-murens fall, og jubelbruset vil ingen ende ta. Midt under den verste krisa i nyere tid, der kapitalismen står med rumpa bar, er det ikke tilfeldig at vi for n'te gang får høre at sosialismen og kommunismen er en «umulighet».
Borgerskapets informasjonsmonopol har gjort at denne propagandaen blir trodd. For den bitre ironien er at sammenbruddet for Sovjetunionen og folkedemokratiene som fant sted for tjue år sida var et sammenbrudd, ikke for sosialismen og kommunismen, men for revisjonismen (de degenererte og borgerliggjorte «kommunist»-partiene som hadde gjeninnført kapitalistiske produksjonsforhold men beholdt den sosialistiske maska), og at dette sammenbruddet ble forutsagt av marxist-leninistene allerede på 50- og 60-tallet, blant annet av både Enver Hoxha og Mao Tse-tung.
En «ny» verdensorden
20 år er ei stund, og det kan være på sin plass å minne om hva herskerklassen lovte oss alle i 1989, etter at «sosialismen var beseiret»: En ny verdensorden der velstand, fred, frihet og demokrati skulle gjøre endelig slutt på alle kriger, på all undertrykking, ufrihet, sosial nød og fattigdom. Det er ikke nødvendig å si mer om det. Alle som er i stand til å åpne ei avis ser at alt er løgn og bedrag fra ende til annen.
Imperialismen er et system som truer med å føre hele menneskeheten i grava, enten det skjer med krig eller fullstendig ødeleggelse av miljøet og livsforholdene på jorda. Dette er et system som ikke kan justeres og korrigeres, det må avskaffes og gravlegges for at menneskeheten skal få leve og puste fritt - i dobbelt forstand. Og den eneste samfunnskrafta som har styrke til å legge kapitalismen i grava, er arbeiderklassen i spissen for hele det arbeidende folket.
Aldri har det vært flere som sulter, aldri har forskjellen mellom fattig og rik vært større (også i Norge), aldri siden tidlig i forrige århundre har angrepa på arbeiderklassens tilkjempa rettigheter vært voldsommere. Imperialistene fører regionale kriger om ressurser, de rivaliserer om omfordeling av markeder og innflytelsessfærer. Men i sin «nye verdensorden» står de sammen om én ting: å slå tilbake alle forsøk på motstand og frigjøring fra arbeiderklassen og undertrykte folk og nasjoner, all opposisjon fra ungdommen, kvinnene og alle progressive krefter. Imperialismen fører altomfattende krig mot arbeiderklassen på absolutt alle felter: Økonomisk, faglig, sosialt, ideologisk, teoretisk, kulturelt.
De presser lønningene ned, de angriper faglige rettigheter, de stjeler pensjonene og gjør de fattige enda fattigere, de fører en omfattende ideologisk kamp under ulike «hatter» mot arbeiderklassens ideologi - marxismen-leninismen, de omskriver og forfalsker historia - spesielt med hensyn til arbeiderklassens landevinninger og sosialismen i det tjuende århundret. Og de sprer en fordummende, reaksjonær og kosmopolitisk massekultur, i hovedsak anglo-amerikansk.
Så lenge det fins en organisert arbeiderklasse, så lever også de sosialistiske ideene. Til tross for det massive tilbakeslaget for arbeiderklassen og mange av dens organisasjoner, enten vi snakker om fagbevegelse eller kommunistiske partier, så styrker klassens kamp og organisering seg i en rekke land i ulike verdensdeler, i særdeleshet i Latin-Amerika.
I Europa følte vi tilbakeslaget aller hardest. Men også her slåss arbeiderklassen for å komme til hektene, det samme gjelder de kommunistiske partiene, organisasjonene og gruppene som fins.
Sosialdemokratiets svik og revisjonistenes forræderi har ført til stor forvirring, noe som blir maksimalt utnyttet av borgerskapet og av ulike «radikale» strømninger som tjener til å fjerne fokuset fra de nøkkeloppgavene som må løse for å sette revolusjonen på dagsordenen.
Lenin sa at det ville være mye vanskeligere å begynne revolusjonen i Vest-Europa (enn i det tilbakeliggende Russland), men at det ville være desto lettere å fortsette.
Startvanskene Lenin tenkte på, var blant annet borgerskapets mer avanserte styringsformer og sosialdemokratiets innflytelse over et lag av priviligerte arbeidere. Dette skaper illusjoner om at demokratiet eksisterer på tvers av klassetilhørighet og at klassene kan eksistere sammen i harmoni. I Norge er dette klassesamarbeidet fullstendig institusjonalisert gjennom trepartssamarbeidet mellom kapitalistene i NHO, LO-toppen og den borgerlige staten, som tilsynelatende gir «litt til alle parter».
Når klasseundertrykkinga blir tydeligere, som den vil bli når den nåværende krisa fester grepet, vil denne klasseharmonien sprekke, og sosialdemokratiets og den borgerlige statens sanne ansikt vil tre tydelig fram.
Revisjonismen og reformismen på frammarsj
Etter år med såkalt klassefred, er det blitt en stadig mer utbredt forestilling på venstresida, også blant folk som kaller eller har kalt seg revolusjonære, om at revolusjon i Norge er en umulighet. Enten må vi glemme det helt eller finne opp nye veier til et bedre samfunn som ikke nødvendigvis bryter med rammene for kapitalismen. I beste fall kan man håpe på sosiale revolusjoner i verdens fattigste land, som Nepal eller Bolivia. Denne forestillinga er en refleks av borgerskapets intense propagandakampanje mot revolusjonen og sosialismen, som også blir kanalisert inn i progressive og revolusjonære miljøer av såkalte nyskapende strømninger som snakker om «en tredje vei», om «sosialistisk folkestyre», «antimonopolistisk demokrati», «en sosialisme for det 21. århundre» osv.
Vi marxist-leninister fastholder at den sosialistiske revolusjonen er en nødvendighet, også i Norge. Og at en sånn revolusjon bare kan seire med arbeiderklassen i spissen, veileda av klassens mest framskredne organisasjon, et kommunistisk parti.
Ingenting er endret ved imperialismens eller den norske kapitalismens natur som tilsier noe annet. For øyeblikket er det ebbe i den norske klassekampen, og sosialdemokratiets ulike fløyer (Ap, SV og Rødt) bidrar hver på sitt vis til å vedlikeholde klassefreden. Enten gjennom å preke om at vi nå har ei regjering som «er med oss, og ikke mot oss», eller ved å holde fullstendig kjeft om revolusjon og sosialisme som et alternativ, slik Rødt gjorde gjennom hele valgkampen.
Marxismen-leninismen er vitenskap
Marxist-leninistene er ikke utopister eller drømmere når vi snakker om revolusjonen. Kommunistene vurderer klassekampen og styrkeforholdet mellom klassekreftene nøkternt. Vi er fullstendig klar over at Norge ikke er i nærheten av en revolusjonær situasjon for øyeblikket, og at det sannsynligvis er lenge ennå til flagget med hammer og sigd vaier fra slottsbalkongen.
Men vi er marxister som har et dialektisk og materialistisk verdenssyn, og analyserer med marxistisk metodikk. Kapitalismens egne utviklingslover fører systemet mot stadig nye kriser og nye sammenstøt mellom klassekreftene. I noen land er dette allerede hverdagens virkelighet, mens det kan fortone seg annerledes i et land som Norge. Men sammenstøtene kommer også her, uten at vi på forhånd kan si når eller i hvilke bransjer og sektorer, eller i hvilke sosiale lag. Det er ikke en gang gitt at konfrontasjonen begynner på arbeidsplassene, for eksempel kan et ungdomsopprør, konflikt ved universitetene eller revolusjonær oppstand i et annet land være gnisten som tenner en brann.
Kommunistene kan ikke «bestemme» når revolusjonen kommer, revolusjonen er avhengig av at det eksisterer en revolusjonær situasjon. Og en revolusjon kan også bli slått ned eller renne ut i sand. Kommunistenes oppgave er å forberede til revolusjonen (i analyser, agitasjon og propaganda og også i form av organisering), partiet må være parat når den revolusjonære situasjonen faktisk inntreffer. På det tidspunktet er det avgjørende at det fins et herda kommunistisk parti som gjennom sin innsats i klassekampen har etablert sterke bånd til massene og vunnet autoritet i arbeiderklassen, og som kan legge føringer for hvordan kampen skal føres i revolusjonær retning, og ikke føres på avveie av reformistiske og revisjonistiske «arbeiderledere» som har som eneste oppgave å gjenopprette samfunnsroen og herredømmet til borgerskapet.
I en viss mening kan vi si at Norge heldigvis ikke befinner seg i en revolusjonær situasjon, ettersom det kommunistiske partiet vi trenger jo faktisk ikke eksisterer. Det som likna mest på et sånt parti, AKP, ble til slutt fortært innenfra av årelang opportunisme, og restene befinner seg i konglomeratet av småborgerlige klasseinteresser som utgjør partiet Rødt.
En del kommunister har forlatt Rødt, noen har gått i passivitet, noen har organisert seg i KPml og andre kommunistiske grupper, noen er også blitt ekskludert. Rødt kan akseptere alle mulige interne fraksjoner og linjer, så lenge de ikke er marxist-leninistiske. Derfor skvises kommunistene ut, mens for eksempel trotskistene i IS kan operere fritt og i full åpenhet i Rødt, helt opp i partiets ledelse.
Kommunistene er satt tilbake, det er ingen tvil om det. Samtidig er vi nå midt inne i en prosess med reorganisering av kreftene og har ulike grupper og miljøer som alle ønsker et nytt kommunistisk parti. Innafor Rødt er det fortsatt kommunister som teller på knappene. Dette viser at det i flere miljøer fortsatt eksisterer en bevissthet om det leninistiske partiets nødvendighet. Til sjuende og sist er det en meningsløshet å kalle seg kommunist uten at man også organiserer seg i et parti av kommunistisk type, dvs. på et klart marxist-leninistisk ideologisk grunnlag og med krav til aktivitet og egendisiplin.
Når disse miljøene ikke har forent seg ideologisk og organisatorisk til et parti gjennom en enhetsprosess, er dette samtidig uttrykk for at vi ennå har en lang vei å gå. Grupper av kommunister som ikke en gang seriøst vil forsøke en enhetsprosess, men som isolerer seg i en egen krets, bør tenke over om det er tjenlig for arbeiderklassens kamp.
Kommunistisk plattform - prosess for kommunistisk enhet
Kommunistisk plattform - marxist-leninistene (KPml) er som navnet sier, en plattform for en kommunistisk enhetsprosess. KPml er per i dag en «paraply» som bygger på enstemmighet, det vil si at prosessen fram mot et parti går framover i samme takt som metoden med enhet-kritikk-enhet bringer oss opp på et høyere nivå.
Kamerater med bakgrunn fra det gamle AKP og studentforbundet NKS, kamerater fra Rødt og kamerater fra ML-gruppa Revolusjon kommer fra ulike tradisjoner, men har oppnådd svært stor grad av enhet i en rekke teoretiske og ideologiske spørsmål. Vi har noen erfaringer fra denne prosessen som vi trur også andre kamerater som regner seg som kommunister kan dra nytte av.
Vi understreker nok en gang hvis det ikke allerede er kommet klart nok fram, at det overordna viktigste for kommunister er å skape fundamentet for et nytt kommunistparti.
Kjell Arnestad
kontaktperson for Kpml
gh
17.nov.2009 kl.12:51
Henrik Ormåsen
17.nov.2009 kl.16:05
Revolusjon er en del av KPML. Hvis man sammenligner oppdateringsfrekvensen på sidene til KPML og Revolusjon, så er det ganske tydelig at denne enhetsprosessen har stranda. Ikke minst når en ser på tendensen av oppdateringer på disse to sidene. Revolusjon hadde jo større ansiktløftning på sine sider for ikke lenge siden.
Tjen folket mener at maoismen er marxismen for vår tid. For oss er det helt utplukka å fjerne Mao som en av de absolutt mest sentrale klassikerne. Vi syns NKS burde søke seg sammen med oss i stedet for Revolusjon. Revolusjon er ikke maoister. Vi har aldri hatt tro på at det var mulig å få Revolusjon over til Maosimen.
Joe
17.nov.2009 kl.16:19
Arnestad har ikke glemt Tjen Folket - kommunistisk forbund, tvert i mot. Han avlegger oss blant annet et besøk på slutten av inlegget der han skriver følgende:
"Grupper av kommunister som ikke en gang seriøst vil forsøke en enhetsprosess, men som isolerer seg i en egen krets, bør tenke over om det er tjenlig for arbeiderklassens kamp."
Til dette er det en rekke ting å si, men jeg vil denne gangen begrense meg til dette:
* Tjen Folket ble aldri forsøkt dratt med i noen enhetsprosess våren 2007, dette har vi dokumentert grundig her: http://tjen-folket.no/uploaded_images/157-full.pdf
Dette var ikke avgjørende for oss, det som var avgjørende for oss er at vi mener at et nytt kommunistisk parti må bygge på marxismen-leninismen-mao-tse-tungs tenkning(MLM), det er ikke grunnlaget til KPml.
* Tjen Folket har ikke isolert seg fra folket i Norge, vi står i kontakt med mange vanlige mennesker, mye ungdom. Vi mener ikke at veien videre går langs ideologisk finsnikring av teoretiske systemer der en forsøker å unngå å ta stilling til mlm.
Vi har gjennom systematisk arbeid siden 1997 bygd en plattform for kommunistisk organisering som vi ser gir resultater.
Vi har gjennom dette arbeidet klart å gå fra å være ei gruppe marxist-leninister til å blir et kommunistisk forbund.
Folk som ønsker kommunistisk organisering bør ta kontakt med oss. Vi snakker med folk mange plasser i landet og snakker gjerne med flere.
Joe
tavaritsj
17.nov.2009 kl.19:25
Tror neppe KPML har glemt Tjen Folket, det er vel ikke så lett - som en ser av denne diskusjonen ;-)
Likhetspunktene er mange, sjøl om det er noen viktige ideologiske og politiske - og ikke minst taktiske forskjeller.
Mao er nok ikke det egentlige problemet, det er mest indremedisin for TF-kjerna. TF samarbeider jo med og sender hilsener til ml-partier som absolutt ikke er maoistiske, som MLKP i Tyrkia. Men *i Norge* vil de ikke samarbeide med ml-ere som ikke sier at Mao er viktigst av alt. Logisk?
Kamerater fra TF hører hjemme i en enhetsprosess, det fins mange bra og unge revolusjonære der. Jeg ville faktisk tippe at en god del TF-ere skjønner at det er nødvendig å samarbeide med kommunister i for eks KPML, men de møter motbør fra noen i den gamle, harde kjerna som blei kasta ut av AKP i 1997. Dette er mest et spørsmål om tid og en modningsprosess.
Uansett hvor mye "Joe" skryter av hvor fantastisk bra det går med TF, så er faktum at det nå er *flere* spredte kommunistiske miljøer og grupper enn det var i 2007. Det er altså mange som ikke ser på dagens TF eller dagens KPML som det opplagte eller eneste svaret på spørsmålet om nyorganisering av de kommunistiske kreftene. Det må både TF og KPML ta inn over seg hvis de mener alvor med å styrke marxismen-leninismen i Norge, og ikke kjøre egotripp om at "vi er best".
Tavaritsj
Henrik Ormåsen
17.nov.2009 kl.19:47
Vi mener det viktigste ikke er lange enhetsprosesser, men praktisk bygging av et kommunistparti. Vi er helt sikre på at vi har hatt større framgang med dette enn dere har hatt med deres metode. Du kan håpe på at det finnes mange unge TF'ere som er av en annen oppfatning. Jeg er helt trygg på at ingen av våre kamerater har våte drømmer om lange enhetsprosesser med KPML. Spesielt ikke slike som etter to år ikke har ett eneste håndgripelig positivt resultat å vise til.
Det stemmer at vi har kontakt med en rekke partier i verden. Også partier som ikke bygger på mlm. Dette dreier seg om partier som faktisk gjør et bra arbeid i de landene de er i, og som ikke står langt fra oss ideologisk. Det at vi har et vennskapelig forhold med slike partier, betyr ikke at vi er villige til å endre våre prinsipper i en enhetsprosess med dem.
Er du maoist? I tilfellet mener jeg du bør søke enhet med Tjen folket. Hvorfor tar du ikke kontakt med Tjen folket for å bli med hos oss? Har KPML fungert som en organisasjon der du har kunnet skape nye kommunister?
Kjell Arnestad
17.nov.2009 kl.21:12
KPml har satset på å starte arbeidet for et nytt kommunistparti fra bunnen av. Det vil si at vi har startet med det medlemmene er enige om, nemlig marxismen-leninismen slik den er hos Marx, Engels, Lenin og Stalin. Deretter har vi hatt gode drøftinger om både Kina/maoisme og Albania/«hoxhaisme», samt en rekke andre spørsmål som går dypere i mulige motsetninger. Disse diskusjonene har vist at vi som kommer fra Akp/NKS, Rødt eller ML-gruppa revolusjon er enige om mye mer enn det både vi og andre skulle tro. Bruddet mellom Kina og Albania for snart 30 år siden blir mer og mer irrelevant. Tvert imot har utfordringen for oss vært å finne virkelige motsetninger slik at vi ikke driver skinn-diskusjoner.
Når vi har startet med så grunnleggende diskusjoner, er det først og fremst fordi vi vil at medlemmer og de som blir medlemmer, i KPml skal være med på å bygge sin organisasjon på demokratisk-sentralistisk vis og bygge en reell enhet. Vi skal ikke overta politikk, organisasjonsmodell og ideologi fra verken Akp eller noen andre. Erfaringene viser at det ikke ville vært særlig lurt. Vi vil ikke la verken gamle motsetninger eller gamle feil fra ml-bevegelsen på slutten av 70- tallet og 80-tallet forfølge oss ved å adoptere en politikk fra nettopp det tidsrommet der Akp begynte sin gale kurs. Vi skal lære av erfaringer, ikke kopiere og gjenta gamle feil.
Vi diskuterer mer enn gjerne med TF og alle andre. Utfordringa går til TF om å diskutere innhold (politikk, praksis og ideologi), ikke form (-ismer og navn). Det er mest framtidsrettet for debatten om veien og målet.
tavaritsj
17.nov.2009 kl.22:50
Henrik spør om jeg er maoist, og viser på en måte litt av problemet med TFs måte å diskutere på. Det blir litt som de religiøse svermernes "er du personlig kristen"?
Jeg kunne svare Henrik som rødmende nyfrelst så han blir glad:
JA, jeg er maoist hvis du mener om jeg synes Mao gjorde en bragd da han klarte å vinne de fattige kinesiske bondemassene for revolusjonen og så marxistiske tanker på den kinesiske landsbygda. Ja, jeg er maoist hvis du spør om Mao stort sett stod på riktig side i partikampene i KKP. JA, jeg er maoist hvis du spør om jeg støtter KKPs kritikk av de sovjetiske revisjonistene. Ja, jeg er maoist hvis du spør om Kina gikk helt over til kapitalismen og kontrarevolusjonen etter Maos død.
Men så kunne jeg også gjøre Henrik sur og si: Nei, jeg er ikke maoist hvis du med det spør om jeg er enig i hans 70-30 analyse av Stalin. NEI, jeg er ikke maoist hvis du spør om jeg støtter tesen om tolinjekamp eller om at det alltid må væra et borgerlig og et proletært hovedkvarter i partiet (hvem er forresten det borgerlige hovedkvarteret i TF)? Nei, jeg er ikke maoist hvis du spør om jeg støtter at en kontrarevolusjonær fiende som Deng ble gjenopptatt i KKP. Nei, jeg er ikke maoist hvis du spør om jeg støtter teorien om tre verdener og så bortetter.
Det holder liksom ikke å holde "maoisme" fram som vimpel uten at en tydelig forklarer hva en mener med det. Og uten å forklare hvorfor maoismen, som ble utvikla i et føydalsamfunn og halvkolonialt land, skulle være den mest framskredne veiviseren for et avansert teknologisk kapitalistisk industrisamfunn der det knapt fins bønder igjen.
Viss det er veldig viktig å kalle seg maoist, så må det vel være fordi marxismen-leninismen ikke er bra nok, eller fordi ml er noe helt anna enn maoisme. For meg er uansett m-l mer enn bra nok. Om andre føler at de må spe på med litt maoisme, så kan jeg sikkert leve med det så lenge ml ikke blir rokka ved. Her har kanskje KPmL skjønt noe som TF ikke har?
Tavaritsj (som betyr kamerat)
Jan R. Steinholt
17.nov.2009 kl.23:44
Takk for ros til Nettmagasinet Revolusjon for ansiktsløftning og oppdateringsfrekvens. Det er flere enn deg som roser sidene, og vi har opparbeid en brukbar rød leserkrets etterhvert. Og fått nye skribenter. Men noen massetilstrømning av nye kamerater til ML-gruppa Revolusjon har det ikke ført til så langt. (Vi syns dessuten at det nå er viktigere å rekruttere til KPML enn til oss sjøl.) Så en bør være varsom med å trekke sikre slutninger ut fra oppdateringsfrekvensen på nettet ?
Litt ros tilbake med det samme: Tjen Folket fortjener skryt for at dere har lagt ut flere klassikertekster og kodet dem for nettet. Det er viktig og positivt arbeid til felles nytte.
Når det gjelder våre gode kamerater fra NKS og eks-AKP, så synes jeg det er litt uhøflig å be dem vende oss ryggen. Hvis vi er umulige å samarbeide med, så finner de nok ut av det sjøl. Men jeg kan bekrefte at dette er utmerka kamerater som driver godt massearbeid, flere har lang politisk fartstid og høyt teoretisk nivå. Og vi trives utmerket i lag.
Når det gjelder tidsskriftet Revolusjon (bladet), så nevner jeg for ordens skyld at KPML har stått som utgiver de siste par åra. Og det er såvidt jeg veit ingen planer om å endre på det.
Både i praktisk enhetsjobbing og i teoretiske diskusjoner har vi gode framganger å vise til, så får det heller være at dere ikke har lagt merke til det.
Et lite PS og oppfordring til slutt: Det kunne vært klargjørende for de som gidder følge denne ordvekslinga om du eller andre fra Tjen Folket tok utgangspunkt i det som står i innlegget til Kjell fra KPML, og påviste hva i analysen som dere konkret og prinsipielt er uenige i, reint bortsett fra at du tydeligvis mener at Revolusjon ikke skal være med i en enhets- og partibyggingsprosess.
Jan R. Steinholt
Henrik Ormåsen
18.nov.2009 kl.14:35
Ja, det stemmer at jeg ikke ønsker at Revolusjon skal være med i en enhets- og partibyggingsprosess. Grunnene til det er slett ikke fordi jeg har noen ønsker om fiendtskap, eller at jeg mener dere er dumme personer. Langt ifra. Vi har jo prate en og annen gang sammen før, og det har vært veldig trivelig.
Grunnen er rett og slett fordi jeg er mot hele enhets- og partibyggingsprosjekt deres. Iallefall med et slikt utgangspunkt. Vi var klare på at dette ikke ville gi nevneverdige resultater, og det har det da heller ikke gjort.
Vi i Tjen folket anser Mao som en teoretiker som minst er på høyde med de andre 4. Han har derfor en sentral plass hos oss. Vi studerer han mye, og vi har han med som en naturlig del av vårt ideologiske grunnlag, på samme linje som vi begge har Lenin som en del av vårt grunnlag.
Vi er altså 100% uenig med dere at spørsmålet om Mao er mindre viktig. Dessuten: Hvis denne motsigelsen oss i mellom er så mye mindre viktig for dere enn for oss, så vil det vel ikke være noe problem for dere å gå inn hos oss på vår plattform? Hvorfor har dere aldri tatt kontakt om det?
Etter 2 år med enhetsprosess, så burde dere vel ha funnet en enhet på om Mao skal ha en like sentral plass i det teoretiske grunnlaget som Marx, Engels, Lening og Stalin eller ikke? For dere vil vel ikke si at enheten er oppnådd gjennom å tåkelegge motsigelsen? Det var vel mening å oppnå enhet på et prinsippfast og klart grunnlag?
Eller kanskje det er slik at dere endelig etter 2 års prosess har klart å få enhet på at Mao ikke er en like viktig teoretiker som de andre?
Motsigelsen mellom om Mao er en like sentral teoretiker som de andre 4 eller ikke, er ikke en motsigelse hvor begge deler kan være rett. Det er heller ikke en motsigelse hvor en genial syntese synes særlig sannsynlig... For oss er et kompromiss på dette spørsmålet uaktuelt. Hva skulle da bli resultatet av en enhetsprosess i dette spørsmålet? Dere har kasta bort 2 år uten å komme fram til noen løsning på denne uløselige motsigelsen.
Beklager om du oppfatter det som uhøflig om jeg oppfordrer dere til å skrinlegge enhetsprosessen. Men jeg tror det faktisk vil fungere frigjørende for begge parter: Både Revolusjon og maoistene. Dersom motsigelsene i et forhold er antagonistiske, så kan det være bedre at partene skilles og heller har et vennskapelig forhold med hver sin husholdning.
Joe
18.nov.2009 kl.15:49
- Motsigelser finnes i alt som er levende, men det ungdomsopprøret som Tavaritsj tror ligger og ulmer i Tjen Folket er noe som bare eksisterer i hans hode. Mange av våre unge kadre har truffet Tavaritsj i flere sammenhenger og lengter ikke etter flere møter.
- Vi hare ikke behov for å skryte, vi har hatt fremgang, men vi sier fremdeles til alle som vi kommer i kontakt med følgende:
* Hvis du skal bli med hos oss så bli med fordi du er enig med oss politisk, vi vokser, men vi er fremdeles alt for små. For å bygge et kommunistisk parti så trengs det mye og godt arbeid over en lang periode.
Joe
Joe
18.nov.2009 kl.16:11
* Hvis du mener at det er nyttig å kommentere det indre livet i Tjen Folket så gjør gjerne det, men gjør det ikke ut fra kommentarene til Tavaritsj. Han har ikke grep om dette. Men, det er vi kanskje enige om.
* Polemikken fra TF i forhold til KPml er ikke sær i den forstand at den ikke tar opp viktige spørsmål, det gjør den - les den http://tjen-folket.no/uploaded_images/157-full.pdf.
Denne diskusjonen foregikk mellom mindre grupper av mennesker, det er noe annet.
* Arnestad skriver at en har starta fra bunnen av i forhold til å bygge et kommunistisk parti, det har han desverre helt rett i. Vi er enige med han i at det å kaste ut Mao fra grunnmuren gir et dårlig fundament for et kommunistparti. Dette har vi gjentatte ganger kritisert NKS for, men NKS synes at dette er så pinlig at dere ikke vil svare på våre skriftlige henvendelser.
* Å bygge enhet er viktig, kommunistisk enhet bygges i kamp, i felles kamp for klassens mål, på kort sikt i dag, i morgen kan vi sloss langs lengre linjer. En sånn enhet er ikke først og fremst en enhet som bygger på skriftlige dokumenter, det er en enhet som bygges på grunn av utvikling av felles arbeidsmetoder og fordi vi har felles målsettinger, også på kort sikt.
Dette er en helt annen metode enn det som KPml bruker.
* Vi diskuterer politikk hele tiden med mange folk rundt om kring i landet, at vi ikke møter opp på et støvete lite kontor i Oslo sammen med 5 andre, betyr i denne sammenheng ingen ting.
Joe
joe
18.nov.2009 kl.17:44
"* Arnestad skriver at en har starta fra bunnen av i forhold til å bygge et kommunistisk parti, det har han desverre helt rett i. Vi er enige med han i at det å kaste ut Mao fra grunnmuren gir et dårlig fundament for et kommunistparti. Dette har vi gjentatte ganger kritisert NKS for, men NKS synes at dette er så pinlig at dere ikke vil svare på våre skriftlige henvendelser."
Her gikk det litt for fort, Arnestad er jo ikke enig med oss i at Mao hører hjemme i grunnmuren til et kommunistisk parti, på tross av at NKS tilsynelatende er veldig klare på Maos betydning, hvis vi ser på hva de skriver. Jeg beklager at jeg skapte det inntrykket at Arnestad var skeptisk til å holde Mao utenfor det gode selskapet.
Joe
tavaritsj
18.nov.2009 kl.17:47
"For å bygge et kommunistisk parti så trengs det mye og godt arbeid over en lang periode" sier Joe. Halleluja. Det er kommunistisk abc at enhet bygges gjennom teoretisk avklaring og gjennom praktisk enhetsarbeid i klassekampen. Begge deler. Så hvor ligger uenigheten med KPML?
Jeg har ikke fortusagt noe internt ungdomsopprør mot deg, Joe, så du kan senke skuldrene. Men de unge TF-erne regner jeg med er i stand til å tenke sjøl. Om de lengter etter å treffe meg, veit jeg ikke, men jeg har ennå ikke opplevd at de rømmer hvis de støter på meg.
Saklighetsnivået ditt imponerer generelt ikke, heller ikke i svaret du gir til Arnestad. Har dere ikke støv på kontoret i Haugesund? La Henrik eller andre føre ordet for TF. Da går det kanskje an å diskutere politikk, teori og strategi på en måte som er mer nyttig for leserne og uten at reformistenes fordommer om sekteriske mlere blir bekreftet.
Tavaritsj
Halvdan
18.nov.2009 kl.18:51
Det er veldig slitsomt å måtte forholde seg til en som skriver under mange navn. Greit nok å opperere med dekknavn i mange sammenhenger, men du diskuterer med andre kommunister. Kan du ikke da bare bruke et navn å skrive under i denne debatten?
Så over til den mer generelle debatten.
Teoretisk enhet skapes som regel på bakgrunn av enhet i praksis. Det er grunnleggende. Alle som har oppnådd noe i historien ha skjønt det. At KPml står på stedet hvil og er de samme få personene etter 2 1/2 år, som da dere stara, er bevis nok på dette. Dessverre har ikke du skjønt at det er utadretta praktisk og oppsøkende arbeid som fører til både medlemsmessig vekst og politiske seire.
Et godt råd er at du børster støv av Dimtrov og leser han opp en gang eller to igjen.
Eller hva med Marx' Teser om Feuerbach?
Her har du et sitat du kan legge inn som skjermspareren din:
Filosofene har bare fortolket verden forskjellig, det kommer an på å forandre den.
Du prøver å framstå som en veldig dyktig, drivende og belest kader, men i din praksis framstår du like banal som en fersk fjortis.
Å hevde at enhet bygges gjennom teoretisk avklaring og gjennom praktisk enhetsarbeid i klassekampen er greit nok det. Men når du og de andre i KPml ikke gjør noen praktisk i klassekampen så blir dette pjatet ditt bare en teoretisk øvelse.
For å si det med Stalin: hvordan går det med såinga?
Ut og jobb kamerat. Skaff folk, folk, folk. Også kan du hevde stemmen som en mann.
Kjell Arnestad
19.nov.2009 kl.01:04
Selv mener jeg Mao er en viktig teoretiker og er ikke direkte uenig i noe av den klassiske maoismen. Men jeg er svært kritisk til mye med praktiseringa av denne, både i Kina under Maos etterfølgere, og i Norge under Akps lange svanesang fra 80-tallet og utover. Nettopp derfor er det mye viktigere å faktisk gjøre en grundig gjennomgang av det teoretiske grunnlaget, med utgangspunkt i dagens materielle forhold, enn å henge portretter på veggen. Persondyrking og regisserte kamprop har ingen plass i kommunistisk organisering i dag.
Når KPml oppnår enhet og felles forståelse på tema etter tema, er det så mye viktigere enn å bli enige om fire eller fem store. TFs ultimatum om Mao som husgud, og deres resirkulering av Akps programmer fra 80-tallet appellerer ikke til meg. TF skal ha mye ros for å være aktivistiske og for å rekruttere på grunnlag av det, men teori og praksis henger sammen. Såpass bør TF ha lært av Mao (og Marx, Lenin og Stalin).
Kameratene i KPml som har bakgrunn i Revolusjon, er i sin praksis utmerka maoister med ei god masselinje, på mange måter bedre enn "de gamle maoistene" i TF. Nettopp deres bakgrunn i en annen del av ml-rørsla enn Akp har vært og er viktig som katalysator for et opplysende og oppklarende ordskifte. Om det tar litt ekstra tid å bygge en ny og sterkere grunnmur, som Joe snakker om, er vi villige til det, hvis alternativet er å reise bygget på en mur som har falt sammen på grunn av dårlig vedlikehold.
Spørsmålet er hvorfor TF ikke vil diskutere INNHOLDET i politikken? I maoismen? Målet med dette utmerka initiativet til Radikal front er jo å drøfte "veien og målet". Er politikken uinteressant for TF? Er ideologien skrevet i stein (aller snarere: på rispapir) for 30 år siden? Er det nok at Mao henger på veggen, så lenge verveblokkene går varme?
Kenneth Fuglemsmo
19.nov.2009 kl.04:45
Du virker som en trivelig og smart fyr. Vi har jo sett hverandre et par ganger.
Men du er ikke stødig nok på dette med maoisme. Eller rettere sagt: det du har lært om maoisme har du tydeligvis lært i AKP, altså i et ikke-maoistisk parti.
Du avslører det bl.a. når du snakker om praktisering av maoisme i Kina ETTER Mao og i AKP på 80-tallet.
Mener du ikke at det fant sted en kontrarevolusjon i Kina da de 4 blei styrta?
(Dette uavhengig av om de fire gjorde noen avvik eller ikke.)
Mener du ikke at det skjedde en småborgerlig kontrarevolusjon i AKP(ml) i tidsrommet 78-84?
(Der marxismen-leninismen-maotsetungstenkning blei erstatta med flerstemmig revolusjon og "ut av det brennende huset")
Hvis du kjenner etter inni deg, så veit du dette.
Maoismen blei avskaffa i Kina før 80-tallet.
Eller iallfall som styrende vitenskap for landets ledelse.
Maoismen i AKP blei avskaffa rundt samme tid som Kina og blei formelt avskaffa med 84-programmet.
Ergo kan vi ikke holde erfaringer fra Kina og AKP på 80-tallet mot maoismen.
Det ville være som å holde Krutsjov mot stalinismen (marxismen-leninismen).
Kenneth Fuglemsmo
19.nov.2009 kl.04:45
"Men så kunne jeg også gjøre Henrik sur og si: Nei, jeg er ikke maoist hvis du med det spør om jeg er enig i hans 70-30 analyse av Stalin. NEI, jeg er ikke maoist hvis du spør om jeg støtter tesen om tolinjekamp eller om at det alltid må væra et borgerlig og et proletært hovedkvarter i partiet (hvem er forresten det borgerlige hovedkvarteret i TF)? Nei, jeg er ikke maoist hvis du spør om jeg støtter at en kontrarevolusjonær fiende som Deng ble gjenopptatt i KKP. Nei, jeg er ikke maoist hvis du spør om jeg støtter teorien om tre verdener og så bortetter."
70/30 er en forenkling.
Men den er nok ganske rett likevel.
En ganske stor feil Stalin gjorde - fordi han ikke hadde andre praktiske erfaringer å støtte seg på og fordi Sovjet var under voldsomt press m.m. - var å lene seg på NKVD istedet for massene på 30-tallet.
Han visste egentlig at dette var feil, men tok det ikke nok inn over seg.
Han tok også feil når han snakka om at partiet skulle ha monolittisk enhet.
Så jeg tror at 70/30 kan være ganske rett.
Hva mener den russiske kameraten?
80/20? 90/10? 100% rett? Åffer blei det kontrarevolusjon da?
"Tesen om tolinjekamp" er ingen tese.
Det er rein marxisme - eller rettere: dialektisk materialisme.
Ett deler seg i to.
Og: det vil ALLTID i ALLE ting være en hovedmotsigelse.
Dette veit du egentlig.
Og det står vel i grunnsirkelen til KPml også?
Vi kan se det hele tida i alle partier.
Kampen slutter aldri.
Eller skal du fortelle meg at du har et eksempel på et kommunistparti der det ikke er noe kamp?
Eller en gruppe?
Mao sier at i såfall er partiet/gruppa død.
Jeg tror det stemmer ganske bra.
Iallfall blir det jævlig kjedelig. :)
Dette med at det ALLTID må finnes et borgerlig og et proletært hovedkvarter har jeg aldri lest eller hørt.
Hvor skriver Mao det?
Enig i at det var feil å ta opp Deng igjen.
Veldig dumt.
Men man kan vel kritisere Stalin like hardt for å ikke ha gjort noe med Beria.
Eller Krutsjov for den saks skyld.
Eller man kan kritisere han for å ha godtatt noen dødsdommer som ikke skulle vært gjennomført.
Tipper Mao analyserte feila til Stalin og gikk i motsatt grøft.
Vi får prøve å holde oss på Stien når vår kontrarevolusjonære leder stikker fram hodet. :)
Svaret er: tough love.
Ikke for mjuk, ikke for hard.
Men jævlig bestemt og direkte.
At verden kunne deles i 3 ift posisjon i det imperialistiske systemet hadde Mao rett i.
Men den borgerlige treverdenteorien slik den ble praktisert av bl.a. Deng er det ingen - om noen - virkelige maoister som bruker eller støtter.
Den er jo direkte antimaoistisk.
Mitt inntrykk er at Hoxha var litt firkanta og ekstremt glad i Stalin.
Stalin var jo den som holdt hånda si over Albania når Jugoslavia ville ta dem bakfra.
Og han hadde gått Stalins skole og repeterte feila til Stalin, bl.a. var han litt for mekanisk til tider.
Dermed så han ikke at det skjedde en politisk kontrarevolusjon etter Mao.
Og han så ikke at utenrikspolitikken før Maos død var styrt av andre enn Mao.
Kanskje var tilogmed Kinas ambassadør i Albania en høyrevridd rass.
Dermed forkasta Hoxha Mao som revisjonist.
Lite gjennomtenkt og på sviktende grunnlag spør du meg.
Ikke ulikt den russiske kameraten.
Men for all del, dette var ikke av ond vilje fra noen av de to sistnevnte.
Praksis har forrang mener alle kommunister at de er enige om.
Hvis man åpner øya og legger stolthet og ego til side så er det ikke så lett å se at:
1) Mao kom lenger og var bedre enn både Stalin og Hoxha. Det er ikke så rart sida Mao hadde 30 år med sosialisme i Sovjet å dra lærdom av OG han leste og respekterte Stalin.
2) Tjen folket er langt mer framskredne enn alle andre på norsk "venstreside" når det kommer til å vokse og trives.
Å ikke ta de praktiske erfaringene innover seg, se dét er å ikke se at teori og praksis henger sammen.
Som andre har sagt: vi står ikke i veien for enhet. Tvert imot. Ved enhver anledning inviterer vi gode kommunister til å søke medlemskap i Tjen folket. Vi har gjort det med folk i SU, Rødt, RU, NKU, NKP, Ungkom, NKS, Revolusjon og KG i Bergen.
Men vi ville jo vært passe iddioter om vi sa "ja" til å legge vekk det som gir oss suksess og ta til oss de vanene som gir disse organisasjonene tilbakeslag for å verve disse, når vi verver flere skoleungdommer i måneden enn mange av disse har gjort på mange mange år.
Vi trenger dere, men dere er helt avhengig av oss, hvis dere vil bygge et kommunistparti.
Vi er flinkere enn dere per dags dato.
Arbeidsfolk har ingen problemer med å lære av folk som er flinkere.
Det måtte jeg gjøre fra første dag som lærling i malerfaget.
Noen som vil ha fagbrev i kommunisme? ;)
Kenneth Fuglemsmo
19.nov.2009 kl.04:54
Du skriver:
"Spørsmålet er hvorfor TF ikke vil diskutere INNHOLDET i politikken? I maoismen? Målet med dette utmerka initiativet til Radikal front er jo å drøfte "veien og målet". Er politikken uinteressant for TF? Er ideologien skrevet i stein (aller snarere: på rispapir) for 30 år siden? Er det nok at Mao henger på veggen, så lenge verveblokkene går varme?"
Blæh blæh til deg åsså sier nå jeg.
Dette er jo helt skivebom.
For det første er det bare å søke på maoisme på TF-sidene så er denne myten avliva.
For det andre så snakker vi sjølsagt mye om sånt på møter og arrangementer.
For det tredje så bør du ta innover deg at den måten vi arbeider på og diskuterer på ER maoistisk.
Vi bruker maoismen.
Og derfor lykkes vi.
Masselinje er ikke å ha styreverv i Nei til EU.
Det er veldig bra å arbeide mot EU.
Men massene finner du ikke inni der (altså NtEU).
Jeg har mange års erfaring fra UmEU og noen fra NtEU.
Lite futt og fart, og lite interesse blant ungdom.
Det er forsåvidt greit på samme måte som det er greit å jobbe for flere rundkjøringer eller handicaptoaletter eller ny ekteskapslov eller osv.
Men det er ikke så lurt viss man ønsker å bygge noe stort og trenger masse masse masse hender og hoder.
Jeg tror det bare er et tidsspørsmål før alle NKS-folka kommer til oss.
Om det skjer i morra eller om 2 år er ikke viktig.
Men jeg syns jo det er trist for dere om dere venter så lenge.
Revolusjon-folka blir nok en hardere nøtt.
De er ganske konsollidert på anti-"maoisme".
Og de har et stort internasjonalt nettverk i verden.
Det har jo holdt NKP i live i 40-50 år, så det kan funke for Revolusjon åsså.
Men jeg er ikke uvillig til å se på medlemsskapssøknad fra Jan heller jeg. :)
Joe
19.nov.2009 kl.14:17
Jeg skreiv følgende om deg:
"Mange av våre unge kadre har truffet Tavaritsj i flere sammenhenger og lengter ikke etter flere møter." Da jeg skreiv dette så var jeg rimelig sikker på at jeg visste hvem du var, jeg trodde med andre ord at du var en annen enn den du er. Når det gjelder han jeg trodde du var så var dette som jeg skreiv treffende, det er ikke treffende på deg.
Jeg beklager dette, mine personlige erfaringer med deg er helt ok.
Mkh
Joe
Joe
19.nov.2009 kl.14:31
Dette betyr sjølsagt ikke at hvis en bare skriver MLM tilstrekkelig mange ganger så går alt bra. Bare hvis en bruker mlm på skapende vis og legger hardt arbeid bak vil en få resultater.
Jeg mener at den slappe kritikken som Arnestad kommer om at vi driver med praktisisme er feil, jeg mener at vi har et bra forhold mellom teoretisk og praktisk arbeid. Hvis folk vil se hva vi skriver om så kan en gå hit: www.tjen-folket.no.
Det er ellers trist å se at Arnestad har slengt seg på en viss type kritikk som vi møter fra nazister og skrotvenstre. En burde være mer kritisk til hvem en lytta til.
Joe
Kjell Arnestad
19.nov.2009 kl.14:39
Jeg skriver: "Selv mener jeg Mao er en viktig teoretiker og er ikke direkte uenig i noe av den klassiske maoismen. Men jeg er svært kritisk til mye med praktiseringa av denne, både i Kina under Maos etterfølgere, og i Norge under Akps lange svanesang fra 80-tallet og utover. Nettopp derfor er det mye viktigere å faktisk gjøre en grundig gjennomgang av det teoretiske grunnlaget, med utgangspunkt i dagens materielle forhold, enn å henge portretter på veggen."
Hvordan det kan vries til at jeg ikke skulle mene det var kontrarevolusjon i Kina etter Mao og feil i Akps utvikling, forstår jeg ikke, så det kan jeg ikke svare på.
Når jeg etterlyser diskusjon om politikk, ikke navn, gjelder det selvsagt det TF-erne har skrevet her og i andre debatter vi har hatt. Nok en gang: Hva er det i maoismen som TF savner så sårt hos KPml?
Etter min mening er det å være aktiv på "riktig måte" i Nei til EU eller Ungdom mot EU en del av masselinja, uavhengig av verv eller ikke. Det er mye annet også, men definitivt en del av det. Masselinja gjelder da vel ikke bare arbeid for den kommunistiske organisasjonen? Om TF mener det, kan det for så vidt forklare mye, men så ille kan det vel ikke stå til. At man arbeider i fronter i tråd med masselinja, er noe av det viktigste innholdet i nettopp disse rettesnorene. Her feiler TF monumentalt og med fare for å diskreditere kommunister langt utover sine egne rekker. Nok om det.
Noen masseflukt fra NKS til TF virker lite sannsynlig. Det er mange grunner til det, utover de som er omtalt på denne sida, men bedrevitersk og organisasjonssjåvinistisk stil og nyfrelst dogmatisme er stikkord. TF må gjerne spekulere og prøve sine splitt og hersk-framstøt, men særlig imponert blir vi ikke.
Halvdan
19.nov.2009 kl.17:13
Her slarver du av gårde med antikommunistisk drittsladder lasta fersk ned fra ymse nazisider. Vigrid, Norgespatriotene, Hengnar online, Dagens Næringsliv, antikommunistene i Rødt og andre ytliggående høyrekrefter sprer den dritten du nå formidler. Ønsker du og KPml, Revolusjon og NKS å stå i et slikt selskap? Du er hvert fall dum nok til å gå på sånne løgner. Ikke nok med at du gå på dem. Du fortsetter å spre sladderen bevisst videre. Slik sett funker du i praksis antikommunistisk og som en møkkaspreder.
Er Mccarthyisme noe Kpml ønsker å ha på seg?
Hvis ikke bør drittpratpersonen få seg en oppstramming internt.
Joe
19.nov.2009 kl.18:45
Da blir det mye lettere å kave seg opp og spre videre de "avsløringene" som nazisider og den antikommunistiske avisa Klassekampen bringer til torgs. En skulle jo tro at det for en maoist var tilfredsstillende å bli angrepet av fienden? Det er et godt og klassisk sitat fra han med følgende innhold:
"Jeg mener at når det gjelder oss, er det ikke bra hvis en person, et politisk parti, en arme eller en skole ikke blir angrepet av fienden, for i det tilfelle ville det avgjort bety at vi har sunket ned til fiendens nivå. Det er bra hvis vi blir angrepet av fienden, for det beviser at vi har trukket ei klar skillelinje mellom fienden og oss. Det er enda bedre hvis fienden angriper oss vilt og svartmaler oss fullstendig uten et eneste forsonlig trekk. Det viser at vi ikke bare har trukket ei klar skillelinje mellom fienden og oss, men at vi har oppnådd en god del i arbeidet vårt."
Det er vis manns tale, synes jeg.
Joe
Kjell Arnestad
19.nov.2009 kl.21:03
Hvis man ikke kan kritisere TFs praksis og masselinje fordi man da lytter til nazister, reformister osv., har TF et problem. Da er det bare TF som har sannheten, og videre diskusjon er umulig. At TF åpner seg opp for antikommunistiske framstøt, som kommer fra alle andre enn TF selv, illustrerer nettopp at de setter seg selv i en håpløs situasjon.
Hvis dette er den måten diskusjoner føres i TF, slik både denne debatten og TFs nidskrift fra i fjor høst tyder på, vil jeg påstå at masselinja og Om motsigelsen bør studeres på nytt.
Om TF ønsker å fortsette diskusjonen rundt detaljer, har jeg mange spørsmål jeg gjerne vil ha svar på, men jeg håper det kan gjøres andre steder og at de mest ansvarlige i TF setter foten ned for en debattform og -emne som bare fungerer destruktivt og virkelig antikommunistisk.
Jan R. Steinholt
20.nov.2009 kl.02:07
Oppfordringa går dermed til debattdeltakerne om å bruke for eksempel nettmagasinet Revolusjon (redaksjonen[at]revolusjon.no) som en mulig arena for å videreføre diskusjonen, på et - forhåpentligvis - mer framskredent og mindre emosjonelt nivå. Hvis Tjen Folket stiller sine sider til disposisjon også, hadde det vært enda bedre.
Henrik har kommet med noen utfordringer som han skal få svar på. Men forpliktelser i klassekampen tvinger meg til å ta natta til hjelp når dette skrives, så det får bli i morra :)
Jan
«Det er helt galt å tru at bare vi er bra, og at ingen andre er noe tess.» ? Mao, rolla til det kinesiske kommunistpartiet.
Kenneth Fuglemsmo
20.nov.2009 kl.12:43
Debatten er temmelig låst.
Slik som KPml virker utafra.
Og den lemfeldige omgangen med ord og virkelighet provoserer sjølsagt noen av våre kamerater også.
Vi er mennesker med feil alle sammen.
Og enhver reaksjon har en motreaksjon.
Kjell kan ikke vente at han kan være spydig "storkar" uten å få motbør.
Jeg syns dere heller skal invitere oss til en skikkelig prat jeg.
Hva sier dere Kjell og Jan?
Kjell skriver:
"Når jeg etterlyser diskusjon om politikk, ikke navn, gjelder det selvsagt det TF-erne har skrevet her og i andre debatter vi har hatt. Nok en gang: Hva er det i maoismen som TF savner så sårt hos KPml?"
Hva vi savner? Nå er jo ikke noen TFere med i KPml så vidt jeg vet.
Så jeg aner ikke åssen det er på møtene i KPml.
Men jeg savner mye ved KPml og jeg tror at mye av det har en sammenheng med at det ikke praktiseres noe maoisme der.
NB! Jeg skriver ingenting av dette for å rakke ned på gutta i KPml, men fordi Kjell spurte. Og som man spør får man svar:
0) Baseområdetenkning
1) Sterk framgang
2) Verving av ungdommer fra massene
3) Humor og glede
4) Offensivitet
5) Grafitti
6) Folk over hele landet
7) Iver og glød
8) Spenning
9) Framtid
Vi kan diskutere det nærmere ansikt til ansikt.
Kenneth Fuglemsmo
20.nov.2009 kl.12:44
Kjell Arnestad
20.nov.2009 kl.13:54
Punkt 0 er vi helt enige i, selv om maoismen ikke er alene om den gode tanken. Vi har kommet kortere enn TF der, det innrømmer vi åpent, men det henger gjerne sammen med at TF har hatt 10 år lenger på å utvikle dette området.
Men punkt 1-9 (+ forandring) er da resultater og bare positive og generelle sådan? Hvis det er det maoisme består av, ville KPml ha adoptert den med en gang. Ingen mennesker som ikke ligger i koma, er vel MOT en slik vidunderlig verden?
For meg er maoismen et sett med verktøy for politisk kamp og revolusjon. Et av de absolutt viktigste verktøyene er masselinja, og denne praktiseres av KPml. Og det er full enighet hos oss om at dette er riktig. Kritikken av revisjonismen er en annen del av KPmls anvendelse av Maos tanker, men ikke begrenset til disse to eksemplene. Maoisme er ml, sunn fornuft og grundige undersøkelser. Jeg mener at så lenge man lærer av maoismen på samme måte som vi lærer av tidligere store teoretikere og praktikere, er det bedre masselinje enn for enhver pris å insistere på de fem store.
Vi tar gjerne en prat med kameratene i TF, om ikke annet for å skape klarhet i noe av det som er kommet opp her tidligere. Noen stor enighet skal vi ikke ta sikte på, men om vi kan rydde av veien noen bekymringer og ev. misforståelser, er vi selvsagt med på det.
Jan R. Steinholt
20.nov.2009 kl.15:45
Dette er et svar som hadde egna seg mye bedre i et annet forum, se mitt andre innlegg. Jeg får beskjed om at kommentaren er for lang, så den kommer i to deler.
I forrige innlegget mitt oppfordra jeg deg til «å ta utgangspunkt i det som står i innlegget til Kjell fra KPML, og påviste hva i analysen som dere konkret og prinsipielt er uenige i, reint bortsett fra at du tydeligvis mener at Revolusjon ikke skal være med i en enhets- og partibyggingsprosess.»
Og så svarte du på «bortsett fra»-biten. Men kanskje neste gang ?
I mellomtida tar jeg utgangspunkt i ditt foreøpige svar.
På sida til TF har dere følgende sitat: «Det er helt galt å tru at bare vi er bra, og at ingen andre er noe tess.» ? Mao, Rolla til det kinesiske kommunistpartiet.
Dere tåler sikkert et Mao-sitat til, som jeg trur beskriver en måte å tenke på som nok er mer framherskende i KPML enn i TF: «Når det gjelder dem som har samme syn som deg, så er du allerede forent med dem slik at spørsmålet om enhet ikke dukker opp. Problemet her er dem som ennå ikke er blitt forent. Vi mener dem som har meninger som er i strid med dine eller som har alvorlige mangler. For eksempel er det for tida mange som har slutta seg til partiet organisatorisk og ikke ideologisk. De har kanskje ikke støtt sammen med eller kryssa klinger med dere, men ettersom de ikke har slutta seg til partiet ideologisk, så vil det de gjør uunngåelig ikke være så tilfredsstillende eller fullt av feil og de kan til og med komme til å gjøre visse dårlige ting. Når det gjelder slike folk, må vi forene oss med dem og skolere og hjelpe dem.»
Enheten i partiet og partitradisjonene, Mao VIU bd 5
Jeg oppfatter at det er dårlig samsvar mellom disse tankene fra Mao og din respons til meg: «Ja, det stemmer at jeg ikke ønsker at Revolusjon skal være med i en enhets- og partibyggingsprosess. Grunnene til det er slett ikke fordi jeg har noen ønsker om fiendtskap, eller at jeg mener dere er dumme personer. Langt ifra. Vi har jo prate en og annen gang sammen før, og det har vært veldig trivelig.
Grunnen er rett og slett fordi jeg er mot hele enhets- og partibyggingsprosjekt deres.»
Jeg antar at vi er enige i at marxismen-leninismen er arbeiderklassens ideologi og det kommunistiske partiet dens nødvendige redskap og ledelse, partiet vi er enige om at vi mangler og som må bygges.
Kjell A. sitt utgangspunkt, og som du og andre fra TF dessverre fortsatt unnlater å forholde dere til, er at kapitalen og imperialismen er på offensiven og reformismen styrker sitt grep om fagbevegelsen og hele «venstresida». Og det i ei alvorlig krisetid for kapitalen. I en situasjon der kommunistene er ytterst svake (jeg regner med at dere kan innrømme at heller ikke TFs ankerfeste i den norske arbeiderklassen er spesielt konsolidert) mener vi at det er vår fordømte plikt overfor klassen at vi anstrenger oss for å forsøke å forene disse kreftene. Ikke på et hvilket som helst grunnlag, og ikke for enhver pris, sjølsagt. En enhetsprosess vil sikkert også innebære avskalling gjennom avklaring. Men prosessen må igangsettes - ikke bare halveis og ikke bare gjennom diskusjoner, men også gjennom former for aksjonsenhet mellom folk som er enige i minst 9 av 10 aktuelle spørsmål i klassekampen, og som sier at de bygger på et felles teoretisk, historisk og ideologisk grunnlag. Det forundrer meg stadig at TF ikke tar høyde for dette ut fra et marxistisk klassekampperspektiv.
Jan R. Steinholt
20.nov.2009 kl.16:03
Når du derfor oppfordrer KPML til å avbryte sin enhetsprosess, ville enhver revolusjonær arbeider heller spørre: - Hvorfor går ikke heller TF med i en sånn prosess? KPML er jo pr i dag en slags paraply der organisasjoner eksisterer innafor, og der de ikke tvinges til å oppgi sin sjølstendighet før de sjøl finner tida moden for det. Siden TF ifølge egne utsagn er så mye flinkere, dyktigere, større og mer framskredne enn alle andre, så er det naturlig å spørre: hva i all verden er det med enhetsprosjektet KPML dere er så redde for?
Som du skjønner er jeg helt uenig i at vi har kasta bort tida. Vi har blant annet innsett at det i en rekke spørsmål der vi frykta at det kunne være antagonistiske motsigelser, viste seg ikke å være det når innlært begrepsbruk og forutinntatthet fra forskjellige tradisjoner blei skrelt vekk. Hvem veit om ikke det også kan være tilfelle i forhold til TFs bruk av begreper og "absolutter"?
Et lite eksempel for å illustrere poenget: Jeg har diskutert med mange som er fostra i AKP (her snakker jeg bl.a. om erklærte maoister som fortsatt er medlemmer i Rødt): AKPs vektlegging av Mao på bekostning av «de fire» store har gjort at mange eks-AKPere var (og er?) overbevist om at Mao var den første som skjønte at klassekampen fortsetter under sosialismen. Hvis dette hadde vært sant, hadde det vært et argument for at Mao har videreutvikla marxismen-leninismen. Men det er jo ikke sant - både Lenin og Stalin fokuserte sterkt på at klassekampen fortsetter under sosialismen. Her er ikke stedet for å dra igang noen større debatt om dette, bare et eksempel for å illustrere poenget om at det som noen kamerater er overbevist om er «typisk maoisme» kanskje ikke er det likevel.
Neida, det er aldri noen garanti i noen bevegelse for at ikke antagonistiske motsigelser kan oppstå og utvikle seg. Utvikling er som kjent dialektikk, ting er ikke statiske. Den politiske situasjonen endrer seg, folk endrer også tenkninga si. Å *ta for gitt* at motsigelser mellom folk som regner seg som kommunister og marxist-leninister er antagonistiske uten å gå grundig inn i materien og undersøke på marxistisk vis, er ikke annet enn ansvarsløst. Det fører bare til unødvendig utsettelse eller avsporing i arbeidet med å gjenreise et KP. I ytterste konsekvens kunne en kalle det en form for klasseforræderi.
Ser nå at Kenneth er positiv til å snakke sammen, det bærer kanskje bud om at vi begynner å få debatten inn i et mer fornuftig spor. Den teoretiske og ideologiske debatten kunne det uansett vært interessant å fortsette, for eksempel i nettmagasinet Revolusjon, hvis dere ønsker.
Av din presentasjon av TF annetsteds på denne bloggen tyder det på at dere nå har gjort litt teoretisk nybrottsarbeid. Du skriver:
"- Sosialismen er et system som i motsetning til kapitalismen ikke er avhengig av økonomisk vekst, og derfor er forenelig med reduserte utslipp av klimagasser."
Inntil videre stiller jeg meg sterkt skeptisk til første del av påstanden, som nødvendigvis innebærer at både Stalin og Mao tok feil når det gjaldt nødvendigheten av en voksende planøkonomi for å tilfredsstille folkets økende materielle behov. Men jeg diskuterer den gjerne i egna fora.
Kenneth Fuglemsmo
20.nov.2009 kl.17:16
Du sier at TF har hatt ti år. Det er sant. Men KPml består av to organisasjoner. NKS blei stifta rundt 74, Revolusjon blei stifta rundt 84. Hvis jeg husker rett. Så kom ikke her og kom her med "dere har hatt mer tid". Dette handler om praktisk anvendelse av Maos kommunistisk militærteori - eller i deres tilfelle mangel på sådan. Dette er ikke hovering, det er fakta slik jeg ser det med min begrensa innsikt i deres organisasjoner.
Du skriver:
"For meg er maoismen et sett med verktøy for politisk kamp og revolusjon."
Jeg er enig. Men det er litt mer også. Maoismen er kjempenyttig på ALLE felt av livet. Maoisme er ikke magi, maoisme er det beste forsøket hittil på å beskrive virkelighetens prosesser på alle områder.
Du skriver:
"Et av de absolutt viktigste verktøyene er masselinja, og denne praktiseres av KPml. Og det er full enighet hos oss om at dette er riktig."
Kan du kort beskrive masselinja? Jeg vil beskrive den slik: forene seg med massene, elske massene, være massene er, lære av massene, lede massene, utvikle massene, la massene utvikle seg. Er det beskrivende for KPml? Jeg vil hevde at dere har konsentrert deres krefter (NKS og Revolusjon) i fronter der dere stort sett møter folk som allerede er organisert i konkurrerende partier o.l. Det mest offensive framstøtet deres var kanskje på globaliseringskonferansen? Også der er majoriteten allerede inne i det politiske livet. Jeg tror ikke dere er dristige i å utfordre folk. Jeg tror dere bittelitt redd for å svømme i massene. En helt ærlig feil, som Mao kan hjelpe dere å rette opp ;-)
Du skriver:
"Kritikken av revisjonismen er en annen del av KPmls anvendelse av Maos tanker"
Er det ikke litt irriterende at halvparten av KPml mener at Maos tanker nettopp ER revisjonisme? Med mindre Jan & Co har tatt et oppgjør med Hoxhaismen og ICMLPO(unity&struggle) så har dere en massiv motsigelse på dette punktet. I boka Eurokommunisme Er Antikommunisme så har Hoxha et helt kapittel om "Mao-revisjonismen". Tullprat så klart, akkerat som Jan sine innlegg om "maoismen" her på bloggen, men sikkert ikke vondt ment. Bare basert på misforståelser.
Kjell fortsetter:
"Maoisme er ml, sunn fornuft og grundige undersøkelser."
Ja, så klart. Hva annet skulle det være? Kommunisme handler jo ikke om å finne på noe, men å se verden slik den er, uten kunstige tilsetninger. Kommunisme er ikke å skape noe nytt men å slippe fri noe som klassesamfunn må undertrykke. Maoisme er en enda djupere forståelse av dette, enn ML eller bare M.
Kjell sier:
"Jeg mener at så lenge man lærer av maoismen på samme måte som vi lærer av tidligere store teoretikere og praktikere, er det bedre masselinje enn for enhver pris å insistere på de fem store."
Vi kan ikke lære av dem på samme måte. Maoismen er høyere. Mao er mer framskreden. De fem store er helt naturlig. Marx gjorde en kvalitativ endring av kommunismen, Engels foredla Marx, Lenin gjorde et kvalitativt sprang, Stalin foredla det, Mao gjorde et kvalitativt sprang. Vår oppgave er å foredle MLM for norske forhold av i dag. Og for å få til det må vi JOBBE. Jobbe hardt sammen med masse folk.
Jan R. Steinholt
20.nov.2009 kl.18:24
Det er jo flatterende at du vil vurdere en medlemsskapssøknad fra meg også. Betyr det at det er mulig å få dispensasjon i forhold til full omfavnelse av alle sider ved "Mao Zedongs tenkning"? :)
Du er en fin fyr som jeg mistenker har mye av æra for rekruttering av unge kamerater til TF. Vi har samarbeida godt før, du har jo for eksempel skrivi for bladet og nettmagasinet Revolusjon.
http://www.revolusjon.no
Det må du gjerne fortsette med. Det samme gjelder alle TF-ere som ønsker å debattere på et intellektuelt nivå som er kommunister verdig. Mange av dere er jeg sikker på er i stand til å diskutere strategi, teori og praksis på andre måter enn det som av og til er kommet fram i disse kommentarinnlegga.
Jeg syns det er en god ide å snakke sammen og diskutere sammen, på mer systematisk vis enn det som har vært tilfellet. Gjerne også på felles studiemøter rundt om i landet, gjennom et debattforum eller på sidene til Revolusjon og/eller Tjen folket.
Hvis det du skriver er en invitasjon, takker jeg gjerne ja. Men du og Henrik gir jo veldig motstridende signaler, Henrik vil ikke ha med Revolusjon i noen enhetsprosess. Hva skal vi snakke om da? Været?
Henrik Ormåsen
20.nov.2009 kl.20:42
Jeg har ikke noe imot teoretisk og politisk debatt. Det jeg har noe imot er en enhetsprosess som vil sluke mye tid, og hvor sjansene for å oppnå nevneverdig framgang er særdeles liten. Jeg mener en slik prosess vil kreve mer krefter enn det en får uttelling for. Det er tusen andre oppgaver vi kan gjøre, hvor vi vil få større uttelling for kreftene. KPML er jo i seg sjøl et levende bevis på dette.
Det er mulig at dere internt hos dere har oppnådd en større enhet. Utenfra ser det ut som dere ikke har oppnådd noe som helst. Om dere har oppnådd en større enhet internt, i disse to og et halvt åra (som det vel nå har blitt) siden dere starta, så er det helt uten betydning så lenge dere ikke har klart å få med dere flere.
Jeg har stor respekt for deg som en skolert teoretiker og hyggelig fyr Jan. Vi er begge konsoliderte på hvert vårt ståsted. Sjansen for at jeg skal overtale deg om at maoismen er det rette er like liten som at du skal overtale meg om det motsatte, dessverre. Ut fra mitt ståsted så er det derfor meningsløst å prioritere kreftene på en slik ørkenvandring som en enhetsprosess mellom oss er dømt til å bli.
Du siterer Mao når han snakker om nødvendigheten av å søke ideologisk enhet med de som ikke er forent, og trekker fram folk som er organisert i kommunistpartiet, men som ikke enda er ideologisk forent med det.
Mao har sjølsagt rett i at dette er viktig. Men jeg trur nok ikke akkurat han tenkte på organisasjonene Revolusjon og Tjen folket når han skrev dette. Vi som alle andre må prioritere kreftene. Å prioritere dem på en langdryg enhetsprosess som har like store sjanser som et snømann prosjekt i helvete til å lykkes, er svært dårlig prioritering. Det finnes tusenvis av arbeidsplasser og skolegårder der ute med mennesker som vi har langt større sjanse for å få enhet med. Hvorfor skulle det være mer riktig av oss å prioritere enhet med dere framfor dem?
Når det gjelder maoistene i NKS, så er muligheten for enhet mellom dem og oss betraktelig større.
Jeg ønsker disse maoistene lykke til med å få deg til å forstå at maoismen er et uvurderlig framskritt for marxismen-leninismen. Men jeg kjenner deg godt nok til å vite at de her har forgapt seg.
Kenneth Fuglemsmo
21.nov.2009 kl.00:41
Du skriver:
"Det er jo flatterende at du vil vurdere en medlemsskapssøknad fra meg også. Betyr det at det er mulig å få dispensasjon i forhold til full omfavnelse av alle sider ved "Mao Zedongs tenkning"? :)"
Vi har ikke noe slikt krav. Men vi har demokratisk sentralisme. Altså må man underordne seg ledelsen og de vedtakene som kollektivet har fatta. Er det mulig å få deg til å underordne deg dette i Tjen folket?
Du skriver videre:
"Du er en fin fyr som jeg mistenker har mye av æra for rekruttering av unge kamerater til TF. Vi har samarbeida godt før, du har jo for eksempel skrivi for bladet og nettmagasinet Revolusjon."
Takk for rosende ord, men uten den ledelsen, kulturen og politikken jeg møtte i Tjen folket, hadde jeg aldri kunnet oppnå det jeg har gjort. Rekrutteringen til Tjen folket har slett ikke vært et soloprosjekt - ikke en gang et prosjekt forbeholdt (eller engang initiert) av oss som ble med etter AKPs nedleggelse. Hvis du mener at jeg er så dyktig, hva sier det deg at jeg med åpne øyner har underordnet meg Tjen folket og dets ledelse? At jeg har skrevet for bladet deres en gang er ikke noe jeg angrer på. Men det var heller ingen milepæl i min politiske utvikling. Og det blir litt storslagent å kalle det samarbeid. ;)
Du skriver:
"Det må du gjerne fortsette med. Det samme gjelder alle TF-ere som ønsker å debattere på et intellektuelt nivå som er kommunister verdig. Mange av dere er jeg sikker på er i stand til å diskutere strategi, teori og praksis på andre måter enn det som av og til er kommet fram i disse kommentarinnlegga."
Tjen folket har både nettsider og blad (som treffer flere enn Revolusjons publikasjoner). Jeg priorierer selvsagt å skrive for disse. At dere har signerte artikler får så være. For meg er kollektivet jeg er en del av viktigst.
Kommentaren om "intellektuelt verdig" tolker jeg som en noe nedlatende holdning til Til kamp og Tjen folkets nettside. Ingen god invitasjon til å arbeide for deg. Dessuten er det vel mye av Revolusjon sine mer teoritunge artikler som er oversettelser fra ICMLPO(unity&struggle) sine medlemsorganisasjoner i andre land samt en del klassiske tekster. Ikke noe galt i seg selv, men heller ikke noe å slå seg mye på brystet av spør du meg. Jeg synes dessuten det er mer utfordrende å skrive for pur-unge ikke-kommunister, enn for deres abbonnenter.
Jan:
"Jeg syns det er en god ide å snakke sammen og diskutere sammen, på mer systematisk vis enn det som har vært tilfellet. Gjerne også på felles studiemøter rundt om i landet, gjennom et debattforum eller på sidene til Revolusjon og/eller Tjen folket."
Det er ikke i planleggingsfasen og på studiemøtene at selve arbeidet skjer. Man kan tegne plantegninger i årevis, men det er først når byggeprosessen er i gang at verdiene skapes. Slike forum som dette er langt fra den mest framskredne måten å diskutere på. Små motsigelser blir store. Man har ikke kroppspråk. Det kan ta ukesvis å avklare selv de minste spørsmål. Jeg kan ikke si at jeg blir klam i hakket av tanken på flere forum. Og jeg skjønner ikke at dere ikke har oppsummert de mange forsøkene deres på dette området. Hva skjedde med (ml)? Hva skjedde med Kommunistisk Forum? Hvorfor genererte ikke disse prosjektene mer/noe?
Jan:
"Hvis det du skriver er en invitasjon, takker jeg gjerne ja. Men du og Henrik gir jo veldig motstridende signaler, Henrik vil ikke ha med Revolusjon i noen enhetsprosess. Hva skal vi snakke om da? Været?"
He he, typisk norsk å snakke om været. :)
Når du skriver enhetsprosess, hva tenker du da? At Revolusjon og Tjen folket skal diskutere som to kollektiver og komme fram til én plattform der begge gir og tar? Ser du ikke den fundamentale skeivheten i et slikt forhold? Jeg inviterer deg til å gjøre en kritisk vurdering av egen praksis i 25 år og sammenlikne den med Tjen folkets. Om du tar din marxistiske overbevisning 100% på alvor, hvis du anerkjenner at man finner svara gjennom praksis, så skulle det være en smal sak å se hvilken organisering som er mest framskreden. Med mindre vi har fundamentale politiske feil så burde du slutte deg til oss med glede!
Og da er vi over på dine innvendinger mot "maoismen". De var skikkelig dårlige. Jeg svarte på dem. Og stilte et spørsmål. Har du noe svar? Eller er enhetsprosessen allerede nesten forsert? ;)
Jan R. Steinholt
22.nov.2009 kl.18:51
Det er veldig mye i innlegget ditt jeg kunne svart mer inngående på, men jeg trur vi får tenke på å avrunde. Hvis du fortsatt mener alvor med å fortsette diskusjonen mellom TF og KPml på andre arenaer, så har debatten kanskje ført til noe positivt?
Noen avsluttende merknader:
kenneth skreiv:
- Kommentaren om "intellektuelt verdig" tolker jeg som en noe nedlatende holdning til Til kamp og Tjen folkets nettside.
Jan: Den kommentaren dreide seg om debatten her på denne bloggen, noe som gikk tydelig fram hvis du leste hele setninga. Bladet deres har jeg ikke nevnt med ett ord, forresten står det mye bra der.
Jeg har forståelse for at det går litt fort i svingene av og til, men du må forholde deg til det jeg skriver, ikke hva du tror jeg skriver. Jeg har sagt at KPML er en eksisterende og i høyeste grad fungerende struktur for en enhetsprosess, som i dag omfatter bl.a. NKS, Revolusjon, noen rødtere og «organisasjonsløse», men der det er plass til flere. Det er innlysende at teori må knyttes til praksis, samhandling, aksjoner og aktivisme er en nødvendig bestanddel for at prosessen skal drives framover. En enhetsprosess for å legge grunnlaget for et marxist-leninistisk kommunistisk parti er det sjølsagt ikke mulig å forskuttere det endelige utkommet av. Men det er samtidig et faktum at den *pågår* til tross for at TF erklærte KPML død og begravet for to år siden, og i en periode gjorde sitt ytterste for at spådommen skulle bli oppfylt.
Henrik bryr seg ikke om noen enhetsprosess fordi den krever for mye tid og fordi dere har funnet universalresepten for framgang, mens din forståelse av enhet er at dere «oppfordrer gode kommunister til å søke medlemskap i Tjen folket.» Jeg registrerer at dere heller ikke så mye som antyder at former for begrensa aksjonsenhet på noen områder kunne være lurt.
Om Dimitrov eller Mao hadde underskrevet på den innstillinga, særlig sånn som situasjonen i klassekampen nå er, stiller jeg meg mer enn tvilende til.
Dere vil ikke ta inn over dere at den faktiske splittelsen mellom de kommunistiske kreftene og miljøene i seg sjøl er en hemsko for utviklinga av bevegelsen. Om alle ml-orienterte krefter tydelig demonstrerte *vilje* til å samarbeide i dagskampen med et uttrykt ønske om å oppnå ideologisk og organisatorisk enhet på sikt, er jeg overbevist om at det kunne bli en utløsende kraft overfor revolusjonære som fortsatt sitter på gjerdet og ikke helt har tiltro til noen av de eksisterende prosjektene som fins, nettopp fordi de "konkurrerer" seg imellom.
Derfor gjentar jeg at vi alle har et stort ansvar, sjøl om jeg er redd for at det blir å snakke for døve ører.
Du gjør et poeng av TFs praktiske framganger på det organisatoriske feltet, og framfører det som det endelige bevis på at dere har rett og andre tar feil. Dessverre er ikke verden fullt så enkel, Kenneth. Det å rekruttere og organisere et antall mennesker over et visst tidsrom er fint, men det kreves mye mer for å utvikle solide kommunister og konsolidere en partiorganisasjon på et «bærekraftig» ML-grunnlag. Og da har vi ikke en gang snakka om å slå rot på arbeidsplassene, blant arbeidsfolk - som er partiets endelige lakmustest.
Se på historia til AKP, som også fikk fotfeste i en del klubber og foreninger. Det var et imponerende veksteventyr på 70- og delvis 80-tallet. Og nå? Borte vekk.
I Kommunistisk plattform deler vi ikke ut fagbrev i kommunisme til hverandre. Sjøl om noen blir brukbare svenner, så bør kommunister se på seg sjøl som evige lærlinger. En ferdigutdanna kommunist som kan alt og har skjønt marxismen-leninismen til bånns fins ikke, mener jeg. En av de som vifta med «mesterbrev» var f.eks. Karl Kautsky.
Takk for ordskiftet så langt. Noe er kanskje blitt klarere, noe er fortsatt tåkelagt og mye ikke engang berørt. Kanskje blir det mulig å gå djupere inn i materien i en annen sammenheng, der det er lettere å framhøre sammenhengende resonnementer.
Jan R. Steinholt
22.nov.2009 kl.19:08
Takk for et tydelig og ryddig svar. Vi er enige om å være uenige, iallfall inntil videre :)
Jeg mener at du undervurderer betydninga av å samordne ML-kreftene og nødvendigheten av en enhetsprosess, og at du også tenderer til å se på motsetninger som mer statiske enn de trenger å være i den dialektiske virkeligheten.
Vi snakkes siden, enten som motdebattanter eller kanskje arm i arm i klassekampen. Eller begge deler.
Se for øvrig svaret mitt til Kenneth.
Henrik Ormåsen
23.nov.2009 kl.12:22
Slett ikke utenkelig vi møtes både i klassekampen arm i arm, og som mot eller med debattanter. Sjøl om min oppfatning er at motsigelsene mellom oss er av en slik karakter at en enhetsprosess ikke er hensiktsmessig, så er vi sjølsagt enige i det meste og vi står nok også som medlem i mange av de samme organisasjonene i Norge. Motsigelser er som kjent grunnleggende bra. Uten motsigelser: Ingen utvikling. Det er bra for oss å diskutere innimellom Ikke sikkert vi blir mer enige av det, men det tvinger oss iallefall til å reflektere mer over egne meninger. Om en ikke oppnår større enhet, kan det likevell skape større forståelse.
Du skriver i svaret til Kenneth: "Henrik bryr seg ikke om noen enhetsprosess fordi den krever for mye tid og fordi dere har funnet universalresepten for framgang"
Jeg mener ikke at vi har funnet noen "universalresept". Men jeg har tru på den gamle gode metoden med å oppsøke og utfordre folk. Dette er ikke vår oppfinnelse. Det er en svært gammel oppfinnelse, som av en eller annen grunn er lite brukt i vår tid. Dette er altså ikke en genial teori e.l. Dette er Rema 1000 filosofi: "Det enkle or ofte det beste". Vi har større tru på å prioritere dette, framfor enhetsprosess med relativt få mennesker som er konsolidert på et annet ideologisk standpunkt enn vi sjøl er.
Kenneth Fuglemsmo
24.nov.2009 kl.00:25
Det var dette jeg misforsto ifølge deg:
"Det må du gjerne fortsette med. Det samme gjelder alle TF-ere som ønsker å debattere på et intellektuelt nivå som er kommunister verdig. Mange av dere er jeg sikker på er i stand til å diskutere strategi, teori og praksis på andre måter enn det som av og til er kommet fram i disse kommentarinnlegga."
Det er fort gjort å misforstå på nett.
Ellers virker det ikke som du tar inn over deg nødvendigheten av organisatorisk framgang. Jeg er ikke kommunist for å ha god samvittighet.
Jan R. Steinholt
24.nov.2009 kl.11:40
Jeg er heller ikke ML-er først og fremst for min personlige samvittighets skyld. Men det har aldri falt meg inn at å vinne organisatorisk eller politisk framgang i klassens interesse skulle trenge gå på bekostning av samvittigheten min. Tvert om!
Kenneth Fuglemsmo
24.nov.2009 kl.17:07